Tyske bisetninger spiller en avgjørende rolle når det gjelder å konstruere komplekse setninger, gi tilleggsinformasjon og indikere relasjoner mellom ulike deler av en setning. Blant disse er relativ-, temporal- og kausalsetninger fremtredende. La oss se nærmere på hver av disse typene med eksempler.
Relativsetninger
Relativsetninger på tysk gir tilleggsinformasjon om et substantiv eller pronomen i hovedsetningen. De innledes med relativpronomen som for eksempel “der”, “die”, “das”, “welcher”, “welche”, “welches”, og andre. Her er et eksempel:
- Das Buch, das ich lese, ist sehr interessant. (Boken jeg leser er veldig interessant.)
I dette eksemplet, “das ich lese” er den relative setningen som gir tilleggsinformasjon om “das Buch”.
Temporale klausuler
Temporalsetninger på tysk angir tidsforhold og innledes med underordnende konjunksjoner som “wenn” (når), “bevor” (før), “nachdem” (etter), og andre. Her er et eksempel:
- Wenn es regnet, bleibe ich zu Hause. (Når det regner, blir jeg hjemme.)
Her, “wenn es regnet” fungerer som en temporal setning som angir under hvilken betingelse hovedsetningen inntreffer.
Kausale klausuler
Kausalsetninger på tysk uttrykker årsaken eller grunnen til handlingen i hovedsetningen. De innledes med underordnende konjunksjoner som “weil” (fordi), “da” (siden), “denn” (for), blant andre. Her er et eksempel:
- Ich gehe nicht ins Kino, weil ich müde bin. (Jeg går ikke på kino fordi jeg er trøtt.)
I denne setningen, “weil ich müde bin” fungerer som en kausalklausul som forklarer årsaken til at man ikke går på kino.