“Dürfen” er et allsidig verb i det tyske språket, som formidler ideen om tillatelse eller å få lov til å gjøre noe. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bøyningen av “dürfen” på tvers av ulike grammatiske tider.
Nåtid
I presens, “dürfen” konjugater som følger:
– Ich darf (Jeg har lov)
– Du darfst (Du har lov)
– Er/sie/es darf (Han/hun/det er tillatt)
– Wir dürfen (Vi har lov)
– Ihr dürft (Du [flertall] er tillatt)
– Sie dürfen (De er tillatt)
Enkel fortid
I enkel fortid endres bøyningen noe:
– Ich durfte (Jeg fikk lov)
– Du durftest (Du fikk lov)
– Er/sie/es durfte (Han/hun/det var tillatt)
– Wir durften (Vi fikk lov)
– Ihr durftet (Du [flertall] var tillatt)
– Sie durften (De fikk lov)
Fremtidig tid
Futurum av “dürfen” dannes ved hjelp av hjelpeverbet “werden” (å bli) etterfulgt av infinitiv “dürfen”:
– Ich werde dürfen (Jeg vil få lov)
– Du wirst dürfen (Du vil få lov)
– Er/sie/es wird dürfen (Han/hun/det vil bli tillatt)
– Wir werden dürfen (Vi får lov)
– Ihr werdet dürfen (Du [flertall] vil være tillatt)
– Sie werden dürfen (De vil bli tillatt)
Perfektum presens
Perfektum nåtid dannes med hjelpeverbet “haben” (å ha) eller “sein” (å være) bøyes i presens, etterfulgt av partisipp i fortid av “dürfen”, som er "gedurft":
– Ich habe gedurft (Jeg har fått lov)
– Du hast gedurft (Du har fått lov)
– Er/sie/es hat gedurft (Han/hun/den har fått lov)
– Wir haben gedurft (Vi har fått lov)
– Ihr habt gedurft (Dere [flertall] har fått lov)
– Sie haben gedurft (De har fått lov)
Perfektum i fortid
I perfektum brukes hjelpeverbene i følgende former “haben” eller “sein” bøyes i fortid, etterfulgt av partisipp i fortid “gedurft”:
– Ich hatte gedurft (Jeg hadde fått lov)
– Du hattest gedurft (Du hadde fått lov)
– Er/sie/es hatte gedurft (Han/hun/den hadde fått lov)
– Wir hatten gedurft (Vi hadde fått lov)
– Ihr hattet gedurft (Dere [flertall] hadde fått lov)
– Sie hatten gedurft (De hadde fått lov)
Perfektum futurum
I futurum perfektum brukes hjelpeverbet “haben” eller “sein” bøyes i futurum, etterfulgt av partisipp i fortid “gedurft”:
– Ich werde gedurft haben (Jeg vil ha fått lov)
– Du wirst gedurft haben (Du vil ha fått lov)
– Er/sie/es wird gedurft haben (Han/hun/den vil ha fått lov)
– Wir werden gedurft haben (Vi vil ha fått lov)
– Ihr werdet gedurft haben (Du [flertall] vil ha fått lov)
– Sie werden gedurft haben (De vil ha fått lov)