Verbet “tun” på tysk er et vanlig, uregelmessig verb som kan oversettes til "å gjøre" eller "å sette" på engelsk. Det er viktig å forstå bøyningen av dette verbet for å kunne danne setninger i ulike tider. La oss se nærmere på hvordan “tun” bøyes på tvers av ulike grammatiske tider.
Nåtid
I presens, “tun” konjugater som følger:
– ich tue (Jeg gjør det)
– du tust (du gjør det)
– er/sie/es tut (han/hun/den gjør det)
– wir tun (vi gjør det)
– ihr tut (du gjør det)
– sie/Sie tun (de/du gjør det)
Enkel fortid
I enkel fortid, “tun” konjugater som:
– ich tat (Jeg gjorde det)
– du tatst (du gjorde det)
– er/sie/es tat (han/hun/den gjorde det)
– wir taten (vi gjorde det)
– ihr tatet (du gjorde det)
– sie/Sie taten (de/du gjorde det)
Fremtidig tid
For futurum bruker tysk ofte presensformen av “werden” (å bli) sammen med infinitiv av hovedverbet. Derfor er futurum av “tun” dannes som:
– ich werde tun (Jeg vil gjøre det)
– du wirst tun (du vil gjøre)
– er/sie/es wird tun (han/hun/det vil gjøre)
– wir werden tun (vi vil gjøre)
– ihr werdet tun (du vil gjøre)
– sie/Sie werden tun (de/du vil gjøre)
Perfektum
I perfektum, “tun” bøyes med hjelpeverbet “haben” (å ha) og partisipp fortid “getan”. Bøyningen er som følger:
– ich habe getan (Det har jeg gjort)
– du hast getan (du har gjort)
– er/sie/es hat getan (han/hun/den har gjort)
– wir haben getan (vi har gjort det)
– ihr habt getan (du har gjort)
– sie/Sie haben getan (de/du har gjort)
Perfektum i fortid
Perfektum, også kjent som pluperfektum, dannes på samme måte som perfektum, men med fortidsformen av hjelpeverbet “haben” og partisipp i fortid “getan”. Bøyningen er:
– ich hatte getan (Jeg hadde gjort det)
– du hattest getan (du hadde gjort)
– er/sie/es hatte getan (han/hun/det hadde gjort)
– wir hatten getan (vi hadde gjort)
– ihr hattet getan (du hadde gjort)
– sie/Sie hatten getan (de/du hadde gjort)
Perfektum futurum
Perfektum futurum, som angir en handling som vil være fullført på et bestemt tidspunkt i fremtiden, dannes med futurum av “haben” og partisipp i fortid “getan”. Bøyningen er:
– ich werde getan haben (Jeg vil ha gjort det)
– du wirst getan haben (du vil ha gjort)
– er/sie/es wird getan haben (han/hun/den vil ha gjort)
– wir werden getan haben (vi vil ha gjort)
– ihr werdet getan haben (du vil ha gjort)
– sie/Sie werden getan haben (de/du vil ha gjort)