Adjektivbøyningen i tysk spiller en avgjørende rolle når det gjelder å angi substantivets kjønn, tall og kasus i en setning. Å forstå de ulike bøyningsmønstrene - svak, sterk og blandet - er grunnleggende for å mestre tysk grammatikk. La oss se nærmere på hver av disse bøyningsformene og utforske funksjonene deres med eksempler.
Svak deklinasjon
Svak deklinasjon brukes når det står en bestemt artikkel, et possessivt pronomen eller et demonstrativt pronomen foran adjektivet. I svak bøyning er endelsene for adjektiver vanligvis -e eller -en, uavhengig av substantivets kjønn, tall eller kasus.
Eksempler på svak bøyning:
- Der alte Mann (Den gamle mannen)
- Die weiße Katze (Den hvite katten)
- Das große Haus (Det store huset)
- Meine alte Tasche (Min gamle veske)
Sterk deklinasjon
Sterk deklinasjon oppstår når det ikke er noen foregående artikkel, possessivt pronomen eller demonstrativt pronomen. I dette tilfellet får adjektivet ulike endelser avhengig av kjønn, tall og kasus på substantivet det beskriver.
Eksempler på sterk deklinasjon:
- Ein alter Mann (En gammel mann)
- Großer Hund (Stor hund)
- Kleines Kind (Lite barn)
- Schönes Auto (Vakker bil)
Blandet deklinasjon
Blandet deklinasjon kombinerer elementer fra både svak og sterk deklinasjon. Den brukes når substantivet har ubestemt artikkel eller ikke har noen artikkel i det hele tatt, men substantivet er i flertall.
Eksempler på blandet deklinasjon:
- Einige alte Männer (Noen gamle menn)
- Viele kleine Kinder (Mange små barn)
- Wenige schöne Häuser (Få vakre hus)
- Keine neuen Autos (Ingen nye biler)