Tysk syntaks: Akkord mellom subjekt og verb og variasjoner i ordstilling

Tysk syntaks, særlig når det gjelder subjekt-verb-akkord og ordstilling, spiller en avgjørende rolle i konstruksjonen av grammatisk korrekte setninger. Å forstå disse aspektene er avgjørende for elever som ønsker å lære seg språket flytende.

 

Overensstemmelse mellom subjekt og verb

På tysk, som i mange andre språk, må subjekt og verb stemme overens i antall og person. Dette betyr at subjekter i entall krever verb i entall, og subjekter i flertall krever verb i flertall. La oss se på noen eksempler:

 

Enkeltemner:

1. Der Hund bellt. (Hunden bjeffer.)
2. Die Katze frisst. (Katten spiser.)

 

Flertall Subjekter:

1. Die Hunde bellen. (Hundene bjeffer.)
2. Die Katzen fressen. (Kattene spiser.)

I disse eksemplene kan du se hvordan verbet endrer seg avhengig av om subjektet er entall eller flertall.

 

Variasjoner i ordstilling

Tysk ordstilling kan avvike betydelig fra de fleste andre språk, særlig i bisetninger. Mens tysk følger en subjekt-verb-objekt (SVO) struktur i hovedsetninger, kan ordstillingen endres i bisetninger. La oss se nærmere på dette:

 

Standard ordstilling i hovedsetninger:

1. Ich trinke Wasser. (Jeg drikker vann.)

 

Ordstilling i underordnede setninger:

1. Ich trinke Wasser, weil ich Durst habe. (Jeg drikker vann fordi jeg er tørst.)
2. Ich trinke Wasser, wenn ich Durst habe. (Jeg drikker vann når jeg er tørst.)

I underordnede setninger flyttes verbet til slutten av setningen, etter konjunksjonen.