Tyske ordklasser: Substantiv, verb, adjektiv, adverb og preposisjoner

Å forstå de ulike ordklassene i tysk er grunnleggende for å forstå setningenes struktur og betydning. I denne artikkelen skal vi se nærmere på fem viktige ordklasser: Substantiv, verb, adjektiv, adverb og preposisjoner.

Substantiv

Substantiv på tysk er navn på personer, steder, ting eller abstrakte begreper. De kan innledes med bestemt artikkel (“der,” “die,” “das”) eller ubestemte artikler (“ein,” “eine”).

Eksempler på tyske substantiver:

  • Haus (hus)
  • Hund (hund)
  • Freiheit (frihet)

Verber

Verber er handlingsord som angir hva subjektet i setningen gjør. De bøyes slik at de passer til subjektets person og tall.

Eksempler på tyske verb:

  • gehen (til å ta med)
  • essen (å spise)
  • schlafen (for å sove)

Adjektiver

Adjektiver på tysk beskriver eller modifiserer substantiv. De stemmer overens med substantivets kjønn, tall og kasus.

Eksempler på tyske adjektiver:

  • groß (stor)
  • schön (vakker)
  • schnell (raskt)

Adverbialer

Adverb på tysk modifiserer verb, adjektiv eller andre adverb. De gir informasjon om måten, stedet, tiden, graden eller hyppigheten av en handling eller egenskap.

Eksempler på tyske adverb:

  • schnell (raskt)
  • hier (her)
  • oft (ofte)

Preposisjoner

Preposisjoner på tysk etablerer relasjoner mellom ulike elementer i en setning, for eksempel forholdet mellom et substantiv og et verb eller mellom to substantiv.

Eksempler på tyske preposisjoner:

  • in (i, inn i)
  • auf (på, på)
  • neben (ved siden av, ved siden av)