Tyske kasus: Nominativ, akkusativ, dativ og genitiv

av

I tysk er det grunnleggende å forstå kasusbegrepet for å kunne bruke grammatikken korrekt. Det finnes fire kasus: Nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Hver kasus har en spesifikk grammatisk funksjon, og angir hvilken rolle substantiv, pronomen og artikler har i en setning.

 

Nominativ kasus

Nominativ brukes om subjektet i en setning, altså den som utfører handlingen. På engelsk tilsvarer dette subjektet i en setning.

Eksempler:

  1. Der Hund bellt. (Hunden bjeffer.)
  2. Die Katze schläft. (Katten sover.)

 

Akkusativ kasus

Akkusativ brukes om det direkte objektet i en setning, altså den enheten som mottar handlingen. På engelsk tilsvarer dette objektet til et transitivt verb.

Eksempler:

  1. Ich sehe den Mann. (Jeg ser mannen.)
  2. Sie liest ein Buch. (Hun leser en bok.)

 

Dativ kasus

Dativ brukes om det indirekte objektet i en setning, og angir til hvem eller for hvem handlingen utføres. På engelsk oversettes dette ofte med preposisjonene "to" eller "for".

Eksempler:

  1. Er gibt dem Kind einen Apfel. (Han gir barnet et eple.)
  2. Ich helfe meinem Freund. (Jeg hjelper vennen min.)

 

Genitiv kasus

Genitiv brukes for å vise besittelse eller tilknytning. På engelsk oversettes dette ofte med preposisjonen "of" eller ved å legge til en apostrof og “s” til substantiver.

Eksempler:

  1. Das Auto des Mannes ist neu. (Mannens bil er ny.)
  2. Die Farbe der Blume ist schön. (Blomstens farge er vakker.)