Verbet “fahren” er et grunnleggende begrep i det tyske språket, og betyr "å kjøre" eller "å reise". Bøyningen av det i ulike grammatiske tider spiller en avgjørende rolle i konstruksjonen av meningsfulle setninger. La oss se nærmere på bøyningen av “fahren” på tvers av ulike tider.
Nåtid
I presens, “fahren” tar ulike former avhengig av emnet:
– ich fahre (Jeg kjører)
– du fährst (du kjører)
– er/sie/es fährt (han/hun/det kjører)
– wir fahren (vi kjører)
– ihr fahrt (du (flertall) kjører)
– sie/Sie fahren (de/du (formelt) kjører)
Fortid (Präteritum)
I fortid, “fahren” konjugater som følger:
– ich fuhr (Jeg kjørte)
– du fuhrst (du kjørte)
– er/sie/es fuhr (han/hun/det kjørte)
– wir fuhren (vi kjørte)
– ihr fuhrt (dere (flertall) kjørte)
– sie/Sie fuhren (de/du (formell) kjørte)
Perfektum (Perfekt)
Perfektum av “fahren” krever hjelpeverbet “haben” etterfulgt av partisipp i fortid “gefahren”:
- ich bin gefahren (jeg har kjørt)
– du bist gefahren (du har kjørt)
– er/sie/es ist gefahren (han/hun/den har kjørt)
– wir sind gefahren (vi har kjørt)
– ihr seid gefahren (dere (flertall) har kjørt)
– sie/Sie sind gefahren (de/du (formell) har kjørt)
Perfektum i fortid (Pluskvamperfektum)
I perfektum datid, “fahren” følger samme mønster som perfektum, men med hjelpeverbet “haben” bøyes i fortid:
– ich war gefahren (Jeg hadde kjørt)
– du warst gefahren (du hadde kjørt)
– er/sie/es war gefahren (han/hun/det hadde kjørt)
– wir waren gefahren (vi hadde kjørt)
– ihr wart gefahren (dere (flertall) hadde kjørt)
– sie/Sie waren gefahren (de/du (formell) hadde kjørt)
Framtidsformer
Fremtid I (Futur I)
Den fremtidige jeg-formen av “fahren” konstrueres ved hjelp av hjelpeverbet “werden” etterfulgt av infinitivsformen av “fahren”:
– ich werde fahren (Jeg vil kjøre)
– du wirst fahren (du skal kjøre)
– er/sie/es wird fahren (han/hun/den vil kjøre)
– wir werden fahren (vi vil kjøre)
– ihr werdet fahren (du (flertall) vil kjøre)
– sie/Sie werden fahren (de/du (formell) vil kjøre)
Future II (Futur II)
For fremtid II tid, “fahren” bruker hjelpeverbet “werden” i sin partisippform (“sein” eller “haben”) etterfulgt av infinitiv “gefahren”:
– ich werde gefahren sein/haben (Jeg vil ha kjørt)
– du wirst gefahren sein/haben (du vil ha kjørt)
– er/sie/es wird gefahren sein/haben (han/hun/den vil ha kjørt)
– wir werden gefahren sein/haben (vi vil ha kjørt)
– ihr werdet gefahren sein/haben (dere (flertall) vil ha kjørt)
– sie/Sie werden gefahren sein/haben (de/du (formell) vil ha kjørt)
Imperativ
Imperativformen av “fahren” brukes til å gi kommandoer:
– fahr(e) (drive) - entall uformell
– fahrt (drive) - flertall uformell
– fahren Sie (drive) - formell/ høflig