Det tyske verbet “stehen” er et grunnleggende ord som har flere betydninger, blant annet "å stå", "å befinne seg" eller "å forbli". Å forstå bøyningen er avgjørende for å mestre det tyske språket. La oss se nærmere på bøyningen av “stehen” på tvers av ulike grammatiske tider.
Nåtid (Präsens)
1. Ich stehe (Jeg reiser meg)
2. Du stehst (Du reiser deg)
3. Er/sie/es steht (Han/hun/den står)
4. Wir stehen (Vi reiser oss)
5. Ihr steht (Alle reiser seg)
6. Sie stehen (De reiser seg)
Enkel fortid (Präteritum)
1. Ich stand (Jeg reiste meg)
2. Du standest (Du reiste deg)
3. Er/sie/es stand (Han/hun/den sto)
4. Wir standen (Vi reiste oss)
5. Ihr standet (Alle reiser seg)
6. Sie standen (De reiste seg)
Perfektum presens (Perfekt)
1. Ich habe gestanden (Jeg har stått)
2. Du hast gestanden (Du har stått)
3. Er/sie/es hat gestanden (Han/hun/den har stått)
4. Wir haben gestanden (Vi har stått)
5. Ihr habt gestanden (Alle har reist seg)
6. Sie haben gestanden (De har stått)
Perfektum i fortid (Pluskvamperfektum)
1. Ich hatte gestanden (Jeg hadde stått)
2. Du hattest gestanden (Du hadde stått)
3. Er/sie/es hatte gestanden (Han/hun/den hadde stått)
4. Wir hatten gestanden (Vi hadde stått)
5. Ihr hattet gestanden (Dere hadde alle stått oppreist)
6. Sie hatten gestanden (De hadde stått)
Framtid (Futur)
1. Ich werde stehen (Jeg vil stå)
2. Du wirst stehen (Du vil stå oppreist)
3. Er/sie/es wird stehen (Han/hun/den vil stå)
4. Wir werden stehen (Vi vil stå oppreist)
5. Ihr werdet stehen (Alle reiser seg)
6. Sie werden stehen (De vil stå)
Perfektum futurum (Futur II)
1. Ich werde gestanden haben (Jeg vil ha stått)
2. Du wirst gestanden haben (Du vil ha stått)
3. Er/sie/es wird gestanden haben (Han/hun/den vil ha stått)
4. Wir werden gestanden haben (Vi vil ha stått)
5. Ihr werdet gestanden haben (Dere har alle stått oppreist)
6. Sie werden gestanden haben (De vil ha stått)
Konjunktiv (konjunktiv)
Presens konjunktiv (Konjunktiv I)
1. Ich stehe (Jeg reiser meg)
2. Du stehst (Du reiser deg)
3. Er/sie/es stehe (Han/hun/den står)
4. Wir stehen (Vi reiser oss)
5. Ihr steht (Alle reiser seg)
6. Sie stehen (De reiser seg)
Fortid konjunktiv (Konjunktiv II)
1. Ich stünde (Jeg ville stå)
2. Du stündest (Du ville stå)
3. Er/sie/es stünde (Han/hun/det ville stå)
4. Wir stünden (Vi ville stå)
5. Ihr stündet (Alle reiser seg)
6. Sie stünden (De ville stå)
Imperativ (Imperativ)
1. Steh! (Stå! - uformell entall)
2. Steht! (Stand! - uformelt flertall eller formelt entall/flertall)