Tysk og engelsk er begge indoeuropeiske språk, men de har forskjellige grammatiske strukturer. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de viktigste forskjellene og likhetene mellom tysk og engelsk grammatikk.
Ordstilling
Tysk
- På tysk er den grunnleggende ordstillingen subjekt-verb-objekt (SVO), på samme måte som på engelsk.
- Tysk er imidlertid mer fleksibelt når det gjelder ordstilling på grunn av kasussystemet. Det betyr at ordstillingen kan endres uten at setningens betydning endres.
engelsk
- Engelsk følger også ordstillingen subjekt-verb-objekt (SVO) i de fleste tilfeller.
- I motsetning til tysk har engelsk mindre fleksibilitet når det gjelder ordstilling, og en endring av ordstillingen kan ofte endre setningens betydning.
Saker
Tysk
- Tysk har fire kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv.
- Substantivets kasus avgjør hvilken funksjon det har i setningen, og påvirker hvilke artikler, adjektiver og pronomener som knyttes til det.
engelsk
- Engelsk hadde tidligere et mer omfattende kasussystem, men det har i stor grad forsvunnet. Det finnes imidlertid noen rester igjen, for eksempel kasus i pronomen (f.eks, I/me, he/him, she/her).
- Engelsk bruker hovedsakelig ordstilling og preposisjoner for å angi forholdet mellom ordene i en setning.
Artikler
Tysk
- Tyske artikler (bestemt og ubestemt) endrer seg avhengig av kjønn, tall og kasus på substantivet de følger med.
- Det finnes tre bestemte artikler på tysk: “der” (maskulinum), “die” (hunkjønn), og “das” (intetkjønn).
engelsk
- Engelske artikler (a/an og the) endrer seg ikke avhengig av kjønn, tall eller kasus.
- Engelsk har bare én bestemt artikkel (“the”) og to ubestemte artikler (“a” og “an”).
Bøying av verb
Tysk
- Tyske verb bøyes basert på person og tall (I am, you are, he/she/it is).
- Tysk har sterke og svake verb, og uregelmessige verb er vanlige.
engelsk
- Bøyning av engelske verb i tid og person (I am, you are, he/she/it is).
- Engelsk har færre verbbøyninger enn tysk, og uregelmessige verb er også til stede, men er mindre vanlige.