Monter, som betyr "å klatre" eller "å gå opp" på fransk, er et allsidig og hyppig brukt verb som tilhører verbgruppen -er. I likhet med mange andre franske verb gjennomgår det ulike bøyningsendringer avhengig av subjekt og tid. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bøyningen av verbet "monter" i ulike tider og stemninger.
Indikativ presens
I presens indikativ bøyes "monter" på følgende måte:
- Je monte (jeg klatrer/går opp)
- Tu montes (Du klatrer/går opp)
- Il/elle/on monte (Han/hun/man klatrer/går oppover)
- Nous montons (Vi klatrer/går opp)
- Vous montez (Du klatrer/går opp)
- Ils/elles montent (De klatrer/går opp)
Fortid indikativ
For indikativ for fortid kan du bruke to former for bøyning:
Passé Composé
- J'ai monté (jeg klatret/ gikk opp)
- Tu as monté (Du har klatret/gått opp)
- Il/elle/on a monté (Han/hun/man har klatret/gått opp)
- Nous avons monté (Vi har klatret/gått opp)
- Vous avez monté (Du har klatret/gått opp)
- Ils/elles ont monté (De har klatret/gått opp)
Imparfait
- Je montais (jeg pleide å klatre/gå opp)
- Tu montais (Du pleide å klatre/gå opp)
- Il/elle/on montait (Han/hun/man pleide å klatre/gå opp)
- Nous montions (Vi pleide å klatre/gå opp)
- Vous montiez (Du pleide å klatre/gå opp)
- Ils/elles montaient (De pleide å klatre/gå opp)
Fremtidig indikativ
For å uttrykke fremtidige handlinger med "monter", bruk futurum indikativ:
- Je monterai (jeg vil klatre/gå opp)
- Tu monteras (Du vil klatre/gå opp)
- Il/elle/on montera (Han/hun/man vil klatre/gå opp)
- Nous monterons (Vi skal klatre/gå opp)
- Vous monterez (Du vil klatre/gå opp)
- Ils/elles monteront (De vil klatre/gå opp)
Betinget stemning
Betingelsesformen brukes til å uttrykke handlinger som avhenger av en betingelse:
- Je monterais (jeg ville klatre/gå opp)
- Tu monterais (Du ville klatre/gå opp)
- Il/elle/on monterait (Han/hun/man ville klatre/gå opp)
- Nous monterions (Vi ville klatre/gå opp)
- Vous monteriez (Du vil klatre/gå opp)
- Ils/elles monteraient (De ville klatre/gå opp)
Konjunktiv
Konjunktiv brukes i usikre eller hypotetiske situasjoner:
- Que je monte (at jeg klatrer/går opp)
- Que tu montes (at du klatrer/går opp)
- Qu'il/elle/on monte (At han/hun/man klatrer/går opp)
- Que nous montions (At vi klatrer/går opp)
- Que vous montiez (at du klatrer/går opp)
- Qu'ils/elles montent (At de klatrer/går opp)
Imperativ
Imperativ brukes til å gi kommandoer:
- Monte (klatre/gå opp) - (Tu)
- Montons (La oss klatre/la oss gå opp) - (Nous)
- Montez (Klatre/Gå opp) - (Vous)
10 eksempler på setninger med ordet "monter"
Her er 10 eksempelsetninger med ordet "monter" i ulike grammatiske tider.
- Il monte les escaliers avec facilité. - (Han klatrer opp trappene med letthet.) - presens indikativ
- Nous montrions nos dessins à la classe. - (Vi pleide å vise tegningene våre til klassen.) - Imperfektum indikativ
- Elle montera au sommet de la montagne demain. - (Hun vil klatre til toppen av fjellet i morgen.) - futurum indikativ
- Si j'avais plus de temps, je monterais ce meuble. - (Hvis jeg hadde hatt mer tid, ville jeg satt sammen dette møbelet.) - Betinget
- Il faut que tu montes à l'étage. - (Du må gå opp til neste etasje.) - Konjunktiv
- Montons ensemble pour découvrir la vue. - (La oss gå opp sammen for å oppdage utsikten.) - Imperativ
- Quand ils sont arrivés, j'étais déjà monté. - (Da de ankom, hadde jeg allerede gått opp.) - Past Anterior
- Il est probable qu'elle montera avec nous. - (Det er sannsynlig at hun vil klatre med oss.) - Fremtidig konjunktiv
- Les sportifs ont monté leurs tentes dans la forêt. - (Idrettsutøverne satte opp teltene sine i skogen.) - Perfektum indikativ
- En montant lentement, il évita les accidents. - (Ved å klatre sakte unngikk han ulykker.) - presens partisipp